Dagens julesang: Rosemary Clooney - Suzy Snowflake
http://www.youtube.com/watch?v=KL3F2Zh4s10Idag har julestemningen fått en opptur. Så fantastisk det var å komme tilbake til så mange julestemte barn:D
Så da legger jeg til en ting til på lista mi over hva som skal være med på å gi meg julestemningen:
- Å være mest mulig sammen med barna og i barnehagen, resten av desember.
Idag har vi hatt julebord i barnehagen. Barna har kost seg med tradisjonell norsk julemat, og riskrem til dessert. Det var storstilt og barna kosa seg sånn. Blir helt varm i hjertet jeg.
Vi koste oss med mat, og snakka om "jul i Blåfjell". Så utrolig mange engasjerte småbarn sier jeg.
Jeg lover dere, en ting dere kan misunne meg det er jobben min, INGEN har en bedre arbeidsplass en meg.
Resten av dagen idag har vi ordnet litt julegaver som barna har lagd, trukket pepperkake-kalender, hørt på julesanger og så har vi vært ute og kosa oss i den lille snøen som er. Barn+snø=fullkomment. Som dem koser seg!:D Jula i barnehagen er best!
Julestemningen er på vei over meg dere!:D
Dagens julesang: Eartha Kitt - Santababy
http://www.youtube.com/watch?v=xOMmSbxB_SgDa er jammen årets første julegave pakket inn, og klar for å legges under juletreet. Denne første pakken er til min storebror Jan Magnus, og jeg GLEDER meg til å se øya på'n når han åpner denne!:D Jeg tenkte faktisk at det kom til å bli ganske så vanskelig å finne gave til han, men tror du ikke denne bare datt ned i hodet mitt a! siert jeg!
Hvertfall.
Som en del av mitt ønske om å få julestemning i år, har jeg bestemt meg for at hver og en av gavene i år skal pakkes med ekstra kjærlighet og gjøres ekstra stas på. Så idag har jeg kjøpt inn gråpapir, silkebånd, klistremerker and what not for å gjøre julegavene fra meg ekstra ekstra fine. Legger ved et bilde av årets første.
HO-HO-HO!
Synes det er på tide å skrive ned noe om julen jeg, nå som 1.desember er over oss allerede.
Jeg har ET ønske for denne julen.
Det er å få ordentlig julestemning. Jeg vet enda ikke hvorfor jeg ikke fikk julestemningen over meg i fjor, men jeg skal dette året gjøre mitt ytterste for å prøve å få dette til. Jeg skal gjøre alle de tingene som jeg assosierer med jul og ventetiden før juleaften.
Jeg skal lage meg gløgg, og spise pepperkaker.
Jeg skal bake julekaker.
Jeg skal ha jule rengjøring.
Jeg skal pynte til jul.
Jeg skal høre på masse fin julemusikk.
Jeg skal tenne julelys.
Jeg skal spise typisk julemat.
Jeg skal åpne julekalenderen min.
Jeg skal se på juleting på TV.
Jeg skal skrive julekort.
Jeg skal handle julegaver, og pakke dem inn med kjærlighet.
og...
Jeg skal be til høyere makter om snø.
Jeg vil ha snø. MASSE snø så man kan være ute å ake i barnehagen, dra ut med venner i skogen og tenne bål og drikke kakao, grille og ake. Det er ikke noe som er vakrere enn å gå seg en tur i skogen når trærne er helt neddysset i snø og man er kald og litt våt når man kommer hjem.
Slenger ved et bilde også jeg. Bare sånn for å sette stemningen!
Det å innrømme sine svakheter er ikke et tegn på svakhet per definisjon. Det er heller et tegn på stor styrke. Det krever mot og selvinnsikt å se sine egne feil, og enda større styrke det å jobbe aktivt med det.
Søndager er en fin dag til å tenke og filosofere litt. På bakgrunn av noen endringer som har vært i livet mitt, har jeg kommet frem til en konklusjon på det hele.
For å ha en mest mulig positiv holdning til andre mennesker tror jeg at det er viktig å ikke dømme andre med seg selv som utgangspunkt. For ingen har kommet dit hen de er nå på samme vei. Vi har tatt med oss ulike erfaringer og opplevelser til dit vi nå er. Og det er utfra disse erfarigner og opplevelser fra fortiden vi handler i nå-tiden. Så se alltid på andre mennesker med et åpent sinn uten forventninger, og la deg selv bli positivt overrasket:)
Ja dere, da var helgen nok en gang snart forbi. Helgen min har fortonet seg som helger flest.
På fredag hadde jeg folk her hjemme. Utrolig koselig med en blanding av nye kjente, gamle kjente og barndomsvenner. Ble en livatt og fuktig kveld på påfølgende nachspeil. HVORFOR?? Jeg blir jo helt skada av nachspiel, og jeg VET det men alikevel gjør jeg det mot meg selv. Selvplaging. Sikkert noen undertrykte følelser med i bilde. Haha. Det var hvertfall en lystig blanding av drag-queens (husk det var Halloween), fulle folk and what not.
Lørdag gikk vel stort sett med til å dasse rundt her hjemme, og pleie en form som var någet laber. Jeg slapp hvertfall med en laber form, i forhold til visse andre hvor angsten tok overhånd. Jeg er egentlig veldig flink til å ikke gjøre ting som gir meg fylleangst. hehe. Men det har jo forekommet. Uansett har jeg funnet ut at beste måten å bli kvitt angsten, er å face "problematikken" straight away og le av det:) Selvironi er bra.
Seinere på kvelden kom Kristine for å drikke litt vin. Ble en kjapp tur utpå for å titte før jeg fant senga. Deilig å gå hjem fra byen i den deilig, kalde lufta. Virker oppklarende på hodet det.
Søndag. Ja, da var du over meg som et tåkedekke igjen. Idag har jeg bare ryddet litt her hjemme, vasket klær og sett på "Hancock". Tror jeg trenger å sove enda mer, selvom jeg egentlig skulle gjort mye annet. Neida, jeg får vel holde meg våken nå. Lage meg noe middag etterhvert, også får jeg se hva som skjer seinere i kveld. Mulig jeg skal en tur til Sarpsborg i kveld:)
Eller så manner jeg meg opp til ny arbeidsuke. Denne uka har vi temauke på barnehagen : MUSIKK. Det tror jeg blir gøy. Tror uka kommer til å gå slag i slag mellom foreldresamtaler, omlegging til vinterdekk, trening og papirarbeid. Spennende..
Ja dere, så mye spennede stuff har jeg gjort i helga. Tenker dere er mektig imponert her nå;) hehe
Idag sitter jeg men en underlig følelse i kroppen. Har vært i begravelse til pappa's søskenbarn idag, og det gjør så vondt å se familien sin så utrolig lei seg. Det knuser hjertet mitt. Naivt å tro at tre tørk med papir var nok for denne begravelsen. De var jo slutt lenge før vi kom til minnetalen. Det verste var å se kisten bli bært ut, og å se kona og barna så utrolig oppløst i sorg. Akkurat da datt hjerte mitt ned i magen. Og der har det liksom bestemt seg for å bli idag. Det er en naturlig reaksjon å tenke litt på livet og døden på slike dager, og hvor kort livet faktisk kan være. Man hører de ordene ofte: livet er kort. Men det er først når man opplever hvor kort et liv faktisk kan være at man forstår meningen av det fullt og helt.
Min konklusjon på denne dagen og alle disse tankene, er at døden aldri er en ting jeg kan komme til å forsone meg med, ei heller aldri forberede meg på. Man må bare ta det en dag av gangen og huske på å si og gjøre ting slik man vil bli husket. Your actions echoes in eternity.
Og igjen kom tomheten over meg som en bølge.
Hver søndag er det liksom samme regla. Hva skjer med det? Jeg har diagnostisert meg selv til å ha "søndagsdepresjoner". Er så ufattelig lei det der. Ikke vet hva jeg hva det kommer av heller. Eller jeg har jo alltids et par ideer men om de viser seg å stemme så er jeg jo bare tragisk, derfor later vi som det ikke er det jeg tror. Det er som en jeg kjenner sier til meg hele tiden; "du er så dramatisk"(sagt med et lurt smil, men dog). Neida, jeg er ikke dramatisk, jeg føler bare veldig mange følelser. Jeg kan vel neppe være den eneste? Jeg pleier å unnskylde meg med at jeg er jente. Men tror den begynner å bli rimelig tynn. Men for dere som nå tror at jeg griner hele tiden: det er feil Jeg føler nemlig også på veldig mange andre følelser. Jeg er mesteparten av tiden veldig glad! Også kan jeg bli veldig sint. Men mest av tiden er jeg bare glad altså. Bortsett fra søndager. Da er jeg mest bare sånn -------- flatlined.
Nuvel. Helga har likevel bringt med seg mye fint min vei. Fredag dro jeg til Helén snuppa for å ta noen øl. Ble en tur på Siste Reis også. Mye rart og sært der. Men var hyggelig det. Lørdagen gikk med til å dasse rundt til langt på formiddagen. Se på Youtubeklipp, og le meg skakk! hehe. På kvelden kom Therese og Christer hit på mat og film. Deilig å bare slække og ta livet med ro. Blir en hard uke også. Med foreldresamtaler (det betyr mye arbeid), begravelse og i det hele tatt. Ikke en avslappende uke med andre ord. Idag har jeg også vært å trent litt. Deilig å sette bena på spenst når du er en av i alt 7 personer der.:)
Vel, nå kommer snart Therese og Kristine hit en tur. Da blir det Lisa Williams og Åndenes Makt.
Jeg vil starte bloggen min med å skrive noen ord om hva jeg jobber med og hvorfor. Dette vil gi nye lesere ett innblikk i hverdagen min, og forhåpentligvis bekrefte for gamle kjente hvorfor jeg jobber med det jeg gjør. For en ting er i hvertfall sikkert: Er det noe jeg aldri ville satt på spill så er det arbeidet mitt. Jeg er dønn seriøst når det kommer til jobben min. Jeg er yrkesstolt til benet, og det er noen INGEN kan ta fra meg.
Klisjé-aktig som det kommer til å høres ut så har jeg fra jeg var liten jente visst at jeg vil jobbe med barn. Jeg har vært innom mye. Avisbud, butikkjobb, hjelpepleier, ja i det hele tatt. Jeg har fått et vidt spekter av erfaringer, men da jeg etter et friår etter videregående valgte å søke meg inn på førskolelærerlinja ved HiØ, gjorde jeg nok det beste valget i mitt liv. Ikke bare gav studiet meg utrolig mange, nye, livslange vennskap, men det gav meg også brått en fremtid. Et livgrunnlag. Etter 3 år med variasjon av hardt og ikke så hardt arbeid + et år arbeidserfaring har jeg kommet dit jeg er idag. Og dere, FYFAEN, her trives jeg. Jeg sitter nå med rompa godt planta i Klengstua barnehage. Der alle får være akkurat som de er.
Her har du en god mix av alle personlighetstyper du kan tenke deg i en personalgruppe. Vi kan være stressa, vi kan ha dårlige dager, vi kan bjeffe og vi kan knurre, men dette er en gjeng som virkelig stiller opp for hverandre, som hjelper hverandre gjennom hverdagen, som kommer med gode råd både på jobbfront og privatfront. Jeg har rett og slett et utrolig godt arbeidsteam rundt meg.
Også kommer vi til det aller viktigste i livet mitt. 4 bokstaver, 4 små bokstaver som faktisk holder flammen i meg gående. B-A-R-N! Barn, barn, barn. Finnes det noe mer fantastisk enn de? De innhar så utrolig mange fine egenskaper som vi mister i prosessen til å bli voksne.
1. De er ærlige til beinet
2. De ser gleder i småting. En gråstein kan være den største gullskatt.
3. Når de smiler til deg vet du det er ekte.
4. De er skjøre og trenger trøst. Å kunne trøste et annet menneske gjør noe med deg.
5. De er fulle av empati. INGEN gir en klem som det et barn gjør.
6. De er undrende, utforskende og filosoferende, og gir meg masse utfordringer hele tiden.
7. De har humor nok til å få meg til å le litt hver dag. Å le sammen med et barn er noe av det vakreste jeg vet, og dette gir meg et innblikk i ren lykke.
Med disse ordene sagt, legger dette grunnlaget for hele min drivkraft og motivasjon bak det arbeidet jeg gjør for barna. De gir av seg selv og du vet det er 100%, det er rent og det er ekte. Og de fortjener minst 110% av dette tilbake. Dette gjør at jeg trosser kalde, trøtte morninger og karer meg opp av senga, inn i bilen og inn på jobb. Med engang du kommer inn døra er det akkurat som en bryter slår seg på, og jeg klarer å glemme alt annet. Jeg har fokus på barna. De blir akkurat som mine egne og jeg vil gjøre alt for at dem skal ha en minst like fin dag som meg. Selvfølgelig har man dager som er dårligere enn andre, men da er faktisk min eneste trøst: barna. Jeg tror barn er svaret på det meste. Barn og humor! DET er svaret på det meste. Disse to faktorene, altså barn og humor, fungerer også utmerket sammen.
Jeg unner til og med mine fiender å få oppleve en slik arbeidsglede som jeg har nå. Og jeg ber om at den kommer til å vare for så lenge jeg lever. Den dagen jeg merker at jeg ikke lenger er der pga barna, så skal jeg finne meg en ny jobb.
Men enn så lenge nyter jeg å forme morgendagens helter. :)
Ja da var jeg her igjen. One year later. Jeg blir så fascinert av å lese mine venners blogger så tenke at dette, i tillegg til dagboken på nettby.no, kunne hjelpe meg til å blow off some steam. Mest sannsynelig kommer denne bloggen bare til å innholde kjedelige hverdagslige historier fra mitt liv. Men det kommer hvertfall til å være ekte.
Og jeg kjenner jeg meg selv rett så kommer noen av dere til å måtte holde på hatten når jeg slipper ut litt damp. Så vær forberedt. Setter også innmari pris på å få tilbake meldinger på det jeg skriver her, selvom jeg i utgangspunktet kun skriver for min egen del.
Følg med;)
